Mobilitetsstokker

En hvit stokk er antagelig det best kjente, universelle symbolet på at en person har nedsatt syn. Men stokken er så uendelig mye mer enn bare et signal til omverdenen. For en person som er blind, er den hvite stokken eller mobilitetsstokken som den egentlig heter, en av de viktigste forutsetningene for å kunne ta seg frem på egenhånd på en effektiv, trygg og behendig måte. Vi mener at jo tidligere man kommer i gang med stokk, jo raskere vil et barn akseptere stokken som en naturlig del av det å komme seg rundt.

Det finnes stokker i mange ulike lengder, men en som er blind vil normalt ha behov for en stokk som er så lang at hun eller han kan la den gli foran seg på bakken og bli advart om kommende hindringer i god tid. I tråd med Daniel Kish anbefaler vi at en mobilitetsstokk for voksne når vedkommende omtrent til nesen når han eller hun har sko på. For barn anbefales det å bruke en stokk som er like lang som barnet. Med disse lengdene vil tuppen av mobilitetsstokken ved normal gange være omtrent én kroppslengde foran stokkbrukeren, som er den avstanden seende personer normalt tar utgangspunkt i når de ser seg for mens de er ute og går. Hjernen vet hvor lang kroppen er, og når den skal forstå verden rundt seg, er en kroppslengde et viktig referansepunkt.

Tradisjonelt brukes det i Norge kortere stokker, men etter vår erfaring er dette uheldig av to årsaker. For det første vil en for kort mobilitetsstokk føre til at stokkbrukeren blir advart om hindringer for sent, slik at personen i verste fall snubler eller kolliderer med gjenstander. For det andre vil en som bruker en for kort mobilitetsstokk lettere kunne få en dårlig holdning i rygg og nakke, som følge av at personen lener seg fremover for å gi stokken størst mulig radius. Et av argumentene mot bruk av for lang mobilitetsstokk er at den vil være i veien for andre fotgjengere. Vår erfaring er at dette i all hovedsak handler mer om måten man bruker stokk på, og i liten grad om stokklengden. En annen innvending har vært at mobilitetsstokker blir mindre stabile jo lengre de er. Selv om dette til en viss grad er riktig vil de aller fleste ikke være høye nok til at mobilitetsstokken blir lang nok til å virke for slarkete. Den lengste mobilitetsstokken vi har erfaring med å bruke, er en stokk som er 170cm. Den brukes av en blind person som er 186cm. Stokken oppleves ikke vinglete, selv om den er mye lenger enn det som er vanlig.

Visioneers Norways æresmedlem, Daniel Kish, har brukt lang tid på å undersøke og vurdere ulike mobilitetsstokker, og i tråd med hans anbefaling bruker organisasjonens blinde medlemmer i dag mobilitetsstokker fra den tsjekkiske produsenten Svarovsky. Stokktypen, som kalles ORF5C, er laget i karbon og metall, og er langt lettere enn de som i dag tilbys i Norge. Stokkene er sammenleggbare, og leddene holdes sammen av en dobbel strikk, noe som gjør at den i mindre grad enn vanlig slites mellom leddene. Stokken kommer med ulike tupper og håndtak. Svarovskys stokker kan bestilles i ulike lengde etter den enkeltes ønske. Stokkene sendes med post til Norge, og postgangen tar normalt ikke mer enn én uke. Prisen per stokk er 39 Euro, med et tillegg på 5 Euro per 10 cm over 150 cm. Dessverre finnes siden til Svarovsky kun på tsjekkisk, men man kan kontakte dem på følgende e-postadresse om man er interessert: sandroni@svarovsky.cz.

Visioneers Norway samarbeider verken formelt eller uformelt med Svarovsky, og omtaler kun disse mobilitetsstokkene fordi vi mener de er blant de beste på markedet. Svarovsky har på ingen måte bedt oss om å dele denne informasjonen.